James FitzJames, 1. hertug av Berwick
| James FitzJames, 1. hertug av Berwick | |||
|---|---|---|---|
_(Circle_of_Sir_Godfrey_Kneller).jpg) | |||
| Født | 21. aug. 1670[1][2][3][4] Moulins[5] | ||
| Død | 12. juni 1734[1][2][3][6] (63 år) Philippsburg | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Prytanée national militaire Universitetet i Paris, Sorbonne College of Juilly | ||
| Ektefelle | Honora Burke (1695–)[7][8] Anne Bulkeley (1700–)[7][8] | ||
| Far | Jakob II av England[7] | ||
| Mor | Arabella Churchill[7] | ||
| Søsken | 13 oppføringer
Isabel Stuart
Louisa Maria Teresa Stuart Anne av Storbritannia Maria II av England Henrietta FitzJames[7] Henry FitzJames[7] James Francis Edward Stuart Prince James, Duke of Cambridge Charles Stuart, Duke of Cambridge Charles Stuart, Duke of Cambridge Edgar Stuart, Duke of Cambridge Charles Stuart, Duke of Kendal Arabella FitzJames[7] | ||
| Barn | 11 oppføringer
| ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike Kongeriket Storbritannia | ||
| Utmerkelser | Ridder av den Hellige Ånds orden Ridder av Sankt Mikaels orden Ridder av Det gyldne skinns orden Hosebåndsordenen | ||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
James FitzJames (født 21. august 1670 i Moulins i Frankrike, død 12. juni 1734 i Philippsburg i Hochstift Speyer) var en fransk offiser, og den uekte sønnen til kong Jakob II av England av Arabella Churchill, søster til 1. hertug av Marlborough. I 1695 giftet han seg med Honora de Burke, datter til William Burke, 7. jarl av Clanricarde og enken etter 1. jarl av Lucan, som døde i 1698. Det andre ekteskapet hans, med Anne Bulkeley, datter til Henry Bulkeley, fant sted i 1700.
Historie
[rediger | rediger kilde]FitzJames ble født i Moulins i Frankrike før faren tok over Tronen, og han vokste opp som en katolikk. Han ble utdannet ved Collège du Juilly, Collège du Plessis og Jesuittcolleget i Leene Flèche. Han gikk deretter inn i tjeneste for hertug Karl V av Lorraine og var til stede under beleiringen av Buda FitzJames ble gjort til Hertug av Berwick, Jarl av Tinmouth og Baron Bosworth av faren i 1687.[10] Han reiste så til Ungarn og deltok i slaget ved Mohács.
Berwick kom tilbake til England og ble guvernør i Portsmouth. Kong Jakob utnevnte han så til Ridder av the Garter, men på grunn av invasjonen til prinsen av Orange og den påfølgende den ærerike revolusjonen, fant denne innsettingen aldri sted. Året etter ble Jakob styrtet og Berwick reiste i eksil med ham, og tok en aktiv del i det irske felttoget, inkludert slaget ved Boyne. Etter at faren endte eksilperioden sin, tjente Berwick i den franske arméen. Han kjempet i slagene ved Steenkerque og Landen. I det sistenenevnte ble Berwick tatt til fange, men ble byttet mot hertugen av Ormonde. På grunn av støtten til faren og tjenesten i den franske arméen mot England, ble han dømt til tap av borgerrettene sine i 1695, og mistet den britiske adelrangen.
Som soldat var Berwick kjent for sitt mot, sin dyktighet og sin integritet. Etter god tjeneste i den spanske arvefølgekrigen ble han utpekt til fransk marskalk etter et vellykket tokt mot Nice i 1706. Den 25. april 1707 vant Berwick den store og avgjørende seieren i Almanza, hvor en engelskmann ledet den fransk-spanske arméen til seier mot Ruvigny, en franskmann som ledet den engelsk-portugisiske-nederlandske arméen. Etter Almanza ble Berwick gjort til Duc de Fitz-James i adelskapen i Frankrike av Ludvig XIV, og Duque de Liria y Xérica og løytnant av Aragon av Filip V av Spania. Den siste store hendelsen i den spanske arvefølgekrigen var stormingen av Barcelona av Berwick, etter en lang beleiring, den 11. september 1714.
Ikke lenge etter ble Berwick militærguvernør i provinsen Guienne, hvor han ble venn med Montesquieu. I 1718 måtte han igjen gå inn i Spania med en armé denne gangen måtte han kjempe mot Filip V av Spania i (kvadrupelalliansekrigen). Mange år med fred fulgte etter dette felttoget, og Berwick ble ikke kalt ut i tjeneste før i 1733. Det året ble han valgt ut til å lede arméen ved Rhinen i den polske arvefølgekrigen og klarte å beleire Kehl i 1733, men ble halshugget av en kanonkule under beleiringen av Philippsburg den 12. juni 1734.
Berwick hadde barn i begge ekteskapene sine. Etterkommerne hans var de franske Ducs de Fitz-James og spanske Duques de Liria og senere hertuger av Alba.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som James Fitzjames Duke of Berwick upon Tweed, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/James-Fitzjames-Duke-of-Berwick-upon-Tweed, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, «James FitzJames, 1st Duke of Berwick», SNAC Ark-ID w6572c03[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Dictionary of Irish Biography, oppført som James Fitzjames, Dictionary of Irish Biography-ID 003220[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00018029, oppført som James FitzJames[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage person ID p10505.htm#i105048, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ London Gazette
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Wild Geese Heritage Museer and Library Biography
- Petrie, Sir Charles (1953) The Marshal Duke of Berwick: The Picture of an Age. London: Eyre & Spottiswoode
- Handley, Stuart (2004). «‘Fitzjames, James, Duke of Berwick upon Tweed (1670–1734)’» (subscription required). Oxford Dictionary of National Biography. Oxford University Press. doi:10.1093/ref:odnb/9610.